Klekkeriet

Historikk om foreningens klekkerivirksomhet

For mange år siden drev vår forening klekkeri under den gamle bybrua og flere andre steder. . Dette arbeidet døde etter hvert ut, men vi hadde folk som både kunne fortelle og hadde kunnskap om denne virksomhet. Noe vi skulle få god bruk for.

I 1985 var vi på Berby og snakket med grunneier Knut Golden om muligheten til å leie fiskeretten i Berbyelva. Det var spennende tider og en milepæl i foreningens historie at vi fikk til dette. Som motytelse for at vi skulle høste av elvas overskudd, forpliktet vi oss til på en eller annen måte å starte klekkerivirksomhet for å erstatte noe av det vi tok ut. Det syntes vi var rett og rimelig og planer ble lagt. Først hadde vi tenkt å få til et samarbeid med Saugbrugs som på den tiden drev et anlegg hvor de produserte regnbueørret (skrekk og gru i med tanke på det vi opplevde i Bullaren). Kan for øvrig opplyse at det hele tiden i deres anlegg ble tatt prøver med tanke på "GYRO" og at alle disse var negative.

rolfg_klekk

Dette gikk ikke da det ikke var tillatt å produsere to forskjellige fiskeslag i samme anlegg. Så måtte vi finne på noe annet, og den første rogna som ble klemt høsten 1986, ble lagt inn i klekkerenne på Halden Lærerskole. De hadde et lite anlegg ute på Remmen.

Stamfisken ble for øvrig oppbevart i kasse under Rødsbrua i Berbyelva. Det er for øvrig den samme kassa som i dag er utedass ved "Jugerbua", så den har inneholdt litt av hvert i årenes løp!

Remmen egnet seg dårlig, og vi måtte prøve å finne en bedre løsning. Vi fikk etter hvert tilbud fra Saugbrugs om å sette i stand den gamle trafostasjonen på Ankers. Første gang vi kikket inn der fikk flere av oss bakoversveis. Der så det bare ikke ut! Tre store generatorer på solide betongfundamenter måtte ut sammen med en masse tilhørende utstyr før vi kunne ta "herligheten" i bruk. Først fjernet vi de to nærmeste generatorene, og rommet ble delt av med "Kakenfilt". Saugbrugs skulle prøve å selge den siste generatoren.

Nå hadde vi ca.75m2 til disposisjon. Det var et utrolig slit å få dette rommet i stand, men på den tiden var det stor entusiasme og mange som stilte opp. I romjula jobbet folk på skift med pigging og støping. Noen brukte hele friuker på dette prosjektet, men så ble det bra etter hvert.

I løpet av det neste året fjernet vi og den siste generatoren slik at vi hadde god plass til vår virksomhet. Dette gjorde vi mens anlegget var i full drift, og det var mer enn spennende når vi tok ut utstyret v.h.a. løpekatt i taket. Løftene var så tunge at ytterveggene faktisk slo sprekker. Hvis jeg ikke husker feil så mener jeg at vi tok ut mer enn 100 tonn med utstyr på dette prosjektet. Masse kastet vi, og resten ble solgt.

Driften av anlegget i de følgende år gikk stort sett bra, men uhell har det vært under veis. En gang stoppet kraftstasjonen i Tistedalsfossen og temperaturen på vannet steg med 5 grader på under en time. Følgene var katastrofale for 20000 nyklekte lakseunger i den ene klekkerenna hvor det ble oksygensvikt. Alle strøk med. Ellers har vi vært plaget med høy temperatur på vannet sommerstid. Av og til over 25 grader, og det er og problematisk da vannet løser oksygen dårlig ved høye temperaturer. I perioder har vi og vært plaget med parasitter. Etter som vi lærte oss hvordan man skal håndtere disse, så har ikke det vært noe problem. Kun en del ekstra arbeid en gang i blant.

Den første fisken vi satte ut i Berby var 3500 smolt i 1988. Samme året var vi i Kynne elv den 15. oktober og satte ut mellom 2500 og 3000 lakseunger. Meningen var å fortsette samarbeidet over grensa i de kommende år, for her var det glimrende forhold i et vassdrag som kun hadde en tynn bestand av ørret. Slik gikk det dessverre ikke. Svenskene viste seg etter hvert å ha en lunken holdning til utsetting av fisk på deres side av grensa. Det er mulig at synet er annerledes i dag da det nesten ikke finnes laks og avkom av denne på svensk side.

I 1989 satte vi ut 7500 smolt og 40.000 laksunger i elva. Denne vinteren klekket vi og sjø-ørret for å prøve å få i gang Sannerødbekken som hadde vært ute av produksjon i mange år p.g.a. en demning nede ved sjøen. Grunneier hadde fjernet denne så det skulle være muligheter nå, men i ettertid kan jeg ikke si at dette har vært en suksess. Det ble satt ut 1000 stk. i denne bekken og ca.4000 i Ørsjøbekken hvor vi hadde hentet stamfisken forrige høst.

Vinteren 1990 var vannet i Haldenvassdraget så møkkete at det til tider var umulig å se fisken i karene. Resultatet i anlegget vårt ble bra på tross av det dårlige vannet, og vi satte ut 4500 smolt og 50000 yngel i Berby.

Denne høsten fikk vi for første gang rømt oppdrettslaks under stamfiske. 4 stk. og rogn fra disse ble destruert.

Vinteren 90/91 ble det gjort en stor jobb igjen. Vi bygde om startforingsanlegget og installerte 2 nye store kar til ørretproduksjonen. Kanskje kunne vi spart oss dette da vi fikk ny fiskerikonsulent dette året. Sågar en dame som ikke var noe særlig glad i å sette ut fisk. Under vår tidligere fiskerikonsulent var vi blitt forespeilet å levere ørret til hele fylket, mens vi nå kun skulle få levere fisk i egen kommune og kommuner som grenser til Haldenvassdraget. Dette lever vi med den dag i dag. Andre foreninger i fylket må kjøpe fisk fra anlegget på Reinsvoll. Det kan synes merkelig når det så vidt jeg har forstått er dette anlegget som har spredd ørekyte rundt i landet. Hvor er logikken? Det må da være bedre å sette ut frisk fisk fra lokale forhold.

Det er ikke lett å motivere seg når reglene er som de er.

Denne sommeren måtte vi koble på byvann mens de la om vannforsyningen til Saugbrugs. Det medførte at vi mistet nesten all den store ørreten vi hadde p.g.a. alt for mye klor i vannet.

Byvann som hadde reddet oss ved flere anledninger, var nå årsaken til massedød i klekkeriet. Dette året dukket det og opp store mengder med laks i Tista. Alle trodde at dette var fine greier, men sånn gikk det ikke. Vi ble nektet å produsere smolt da en del av de vandret opp i Tista i stedet for i Berby. Med tanke på dagens situasjon så hadde vi jo slått to fluer i en smekk. Sette ut fisk i Berby så fikk laksen selv velge hvor den ville gå. Ellers så var ikke vårt nærvær på Saugbrugs lengre ønsket fra bedriften. Vi burde finne oss et annet sted å være. Dette var ikke så lett. Hvem hadde vel lyst til å bygge et slikt anlegg en gang til?

Sommeren 92 ble det satt ut 52.000 laksunger i Berby og noen tusen i Tista. Dette var starten på det som har skjedd i Tista med bygging av trapper osv.

Året 1993 var preget av usikkerhet om hva det skulle bli til i framtiden. Saugbrugs ønsket oss vekk, og myndighetene gjorde heller ikke noe for å motivere oss til fortsatt innsats. Det nye var at vann og vassdrag skulle klare seg sjøl. Ja, det er lov å drømme! Det ble satt ut 60.000 laksunger i Berby.

1994 var igjen et usikkert år hvorvidt vi fikk være på Ankers. Vi trodde at vi var "tålt" og håpet det beste. Det var dette året som elgliket ble oppdaget i Lille Erte (byens drikkevann) og vi fikk byvann direkte fra dypet av Femsjøen. Temperaturen på dette vannet var 11 grader midt på sommeren og all fisk hadde det bra. 27/7- satte vi ut mellom 50- og 60.000 laksunger i Berby.

I disse årene har vi og produsert ørret til bruk i våre egne vann og for salg til andre. En periode var jeg med i et utvalg som skulle ta for seg all utsetting av ørret i Østfold. Der ble det bestemt at vår forening skulle levere ørret til hele fylket, og det åpnet for at vi kunne tjene penger på klekkeriet. Som nevnt tidligere, slik gikk det ikke da nye folk utdannet som biologer selvfølgelig visste alt så mye bedre enn de som hadde jobbet med utsetting av fisk i årevis. Alt som alle frivillige hadde gjort før var helt feil, og dessverre må jeg vel si at slik er synet ennå hos de som bestemmer angående forvaltningen av våre vann og vassdrag. Konsekvensen av dette er at for eksempel Skjeberg nå må reise til Reinsvoll ved Gjøvik for å kjøpe fisk. Grunnen er at Skjebergmarka drenerer til Glomma, og det gjør og Hunnselva som renner ut i Mjøsa. Anlegget på Reinsvoll henter vannet sitt fra Hunnselva, og ørreten henter de på Hardangervidda. Hvor er logikken? Det er vel grunn til å tro at avkom fra vill ørret i Østfold vil trives langt bedre i vårt nabolag enn fjellfisk fra Reinsvoll. Dessuten er vår fisk, ja,- frisk som en fisk! Hvorfor slår ikke noen av landets fiskeforvaltere neven i bordet og sier at nok er nok. Vel, det var litt frustrasjon.

I september -94 ble det satt ut flere tusen ørreter i Store Erte som var blitt kalket for annen gang. Hvor disse fiskene har blitt av vet ikke jeg, men er det noen som har hørt at en eller annen har fått ørret her, så setter vi stor pris på å få høre om det! Onde tunger sa at gjedda i Store Erte var blitt rød i kjøttet.

I 1995 satte vi ut ca. 67000 laksunger. Det var et frustrerende år p.g.a. at det ikke var avklart hvorvidt vi fikk være på Ankers i framtiden. Dette året mistet vi og mye fisk en gang som vi måtte bruke byvann. Kombinasjon av høy temperatur og klor. Byvannet var i ferd med å bli mye dårligere igjen. Man kan i dag tenke seg hvilket problem byen vår ville hatt om ikke det nye renseanlegget ved Lille Erte var blitt bygget. Sånn det ser ut nå er det grunn til å tro at vannet ikke hadde egnet seg som drikkevannskilde. Som medlem i klekkeriet har det vært nedslående å se utviklingen i Haldenvassdraget de senere år! Det er å håpe at det skjer ting framover. Ellers er det vel bare byfolk som er dumme nok til å finne seg i at andre forurenser som de gjør uten å hyle opp!! Vannet i springen er jo klart og fint, så da så!

I 1996 fikk vi klar beskjed om at vi skulle ut fra Saugbrugsforeningens område.

En tid undersøkte vi mulighetene for å bygge et nytt anlegg i Spinneriet i Tistedal, men fant ut at det ikke egnet seg noe særlig. Dyrt å bygge og leie.

Dette året satte vi ut ca.100000 lakseyngel i Berby samt ørret i de forskjellige vann vi kultiverer. Denne høsten ble det ikke fanget stamfisk. Vi beholdt en del ørret i anlegget over vinteren, og denne ble satt ut på forsommeren -97. Siste dag i klekkeriet på Ankers var 14-6-97.

Etter dette var vi blitt temmelig lei hele greia og hadde ikke den store lysten til å begynne å bygge et nytt anlegg noe sted. Ikke fikk vi lov til å jobbe med Berbyelva, så mange følte vel at det ikke var noen mening med det hele. Vel, noen begynte, så da måtte vi andre bare stille opp.

Våren og forsommeren -98 ble det nye anlegget påbegynt, og arbeidet fortsatte utover høsten. Godkjenning fikk vi 28-9-98, og allerede 3-10 var vi i Hallerød for å fange stamfisk. Det gikk sånn passelig bra, men vi måtte opp dit en gang til for å få nok rogn. Sånn er det stort sett hvert år da det er vanskelig å treffe den rette dagen da alle er på bekken og har det skøy.

Rogna utviklet seg greit over vinteren, og vi hadde ca.5000 ørretrogn som var tenkt å bli 2-somrig. Vårt problem er at vi i praksis ikke får lov til å selge fisk ut av sone 4 og 5 som dekker Halden og kommunene langs vassdraget opp til Ørje. Det er derfor ikke noe særlig vits i å hente for mye rogn til anlegget.

Så ble det bestemt at Tista elv midt i byen skulle bli lakselv. Trapper ble bygget og vi skulle selvfølgelig være med og bygge opp bestanden

Høsten -99 fanget vi 6 stk. laks i Berby. Disse skulle bli opphavet til oppbyggingen av laksestammen i Tista. Det ble og fanget ørret i Hallerød, ca. 5000stk. rogn ble lagt inn. Klekkingen gikk greit, men startforingen av yngelen var problematisk. Mye nedbør hadde gjort vassdraget mer møkkete enn på lenge. Kanskje vi måtte finne på en løsning med rensing av vannet.

Saugbrugs ønsket at vi kunne levere ørret til Trollnesvann. Dagens kapasitet hos oss ville da ikke holde mål. Vi måtte altså utvide anlegget omtrent før det var satt skikkelig i drift. Uansett, anlegget er for lite, og det er bare å glede seg til mer "meningsfylt" fritid i Tistedal. Dugnad er gøy!! Rart at så få har samme syn på saken.

Sensommer 2000 satte vi ut 7000 laksunger i Tista. Vi beholdt ca. 5000 over vinteren til smolt som skulle settes ut på våren 2001. Litt ørret solgte vi og denne sommeren.

Stamfisk av ørret hadde vi ikke problemer å få tak i, men laks------nei, det var verre. Alle husker vel at det regnet og regnet og regnet slik at vannføringen i både Tista og Berby gjorde fisking umulig. Altså, det ble ikke lagt inn rogn av laks denne høsten.

I april fikk vi alle tillatelser til å starte utvidelsen av anlegget, og det ble da gjort.

Det har vært en kjempejobb hvor noen har gjort veldig mye, andre litt, men alt for mange ingen ting.

De følgende år har vi produsert ørret og laksesmolt for utsetting i Tista. Tilbakevandringen er god så framtiden for Tista er lys. De to siste årene er det gått opp mange laks i trappene, og det er all grunn til å tro at det blir klekket mange laksunger i 2005. Etter at Saugbrugs la ned ny vannledning i elva så er det meste av strekningen på Fosseløkka å regne som gytebunn. Vi har og fått tillatelse til å sette ut 5000 laksesmolt øverst i Iddefjorden de neste fem årene så vi kan håpe at mange av disse finner veien opp i Berby. Hvorfor vi ikke kan sette de ut i elva er for oss i klekkeriutvalget en gåte, men sånn er det bare.

Måten vi organiserer jobben i klekkeriet på er at seks mann har hver sin ukedag, og at vi samles hver onsdag for storrengjøring av karene. Dette fungerer veldig bra.

Anlegget har 8stk. 2x2m kar for smoltproduksjon, 6stk. 1x1m kar for yngel og 6stk. 2x2m dype kar til produksjon av ørret og oppbevaring av stamfisk. Renset vann pumpes inn, og vi har og "backup" med byvann.

- av Rolf Ganerød

Sist oppdatert onsdag 17. februar 2016 01:24